2021
Official selection:
Tromsø International Film Festival 2022 FFN
I denne korte dokumentaren fra Lofoten får vi møte den unike og fargerike kunstneren, Tor Esaissen. Hans atelier og galleri er fullt av hverdagslige gjenstander. Hauger med bananskall fra de siste 20 årene raser mot taket sammen med tårn av yoghurtbeger. Tor snakker også entusiastisk om hvordan han synes mennesker burde leve mer harmonisk på denne jorden.
_________
Bakgrunn:
Jeg hadde møtt Tor Esaissen to ganger før. Første gang på en utstilling han hadde i Svolvær. Jeg fikk pratet kjapt med han. Han snakket engasjerende om Gandhi som bare børstet bort malariamyggen fra armen og at barn ikke blir stimulert til å være kreative i skolen. Jeg likte det.
Andre gangen jeg møtte Tor jobbet jeg som instruktør for Friluftsskolen i Lofoten for 9-12 åringer. Vi var i Sørvågen og det regnet hver dag. Jeg visste at Tor bodde i Sørvågen, så vi tok en runde rundt i bygda og plukket søppel og så banket vi på Galleriet til Tor og spurte om han ville hjelpe oss med å lage kunst av søppelet. Det ville han selvfølgelig. Det ble et høydepunkt. Barna ble både begeistret og litt forskrekket, spesielt da de så arbeidsrommet hans i andre etasje. Jeg spurte Tor om jeg kunne komme tilbake senere en gang å filme. Det sa han ja til.
Det skulle ta et helt år før jeg tok kontakt med Tor. Jeg fikk ut fingern først da jeg gikk på tur ved Kabelvåg. Jeg fant en godt gjemt hulesprekk ved havet jeg aldri hadde sett før. Langt inni oppdaget jeg et rustent fotostativ som sikkert hadde ligget der i minst 10 år. Jeg ble forbauset, men jeg var sikker på en ting, nå måtte jeg dra å filme Tor. Jeg så på det som et tegn om at jeg skulle filme Tor med dette nærmest ubrukelige stativet. Jeg fikk lånt et enkelt kamera, satte på min utdaterte mikrofon som jeg ikke hadde brukt på 6 år, og fikset opp stativet så godt jeg kunne. Det føltes riktig å filme Tor nå